Pedagogikk

Steinerpedagogikk i barnehagen

Måten små barn lærer på, er vidt forskjellig fra de eldre barnas læring. Men oppgaven er den samme: å ta vare på barnets individuelle evner og muligheter, slik at disse kan få utvikle seg i frihet og til slutt gjøre seg uavhengig av den voksnes rolle som pedagog og oppdrager.
Den viktigste læringen hos små barn går gjennom sansene og gjennom å etterligne det de opplever. Alle sanseinntrykkene barna tar opp i seg, bearbeides i leken. Når opplevelsene forvandles gjennom fantasiens bruk, utfolder barnet sin skaperkraft. Og i barnehagepedagogikken er det nettopp barnets skapende evner vi ønsker å fremelske, evner som er nødvendige for senere å bli frie, selvstendige mennesker (se avsnittet ”Leken – læring for livet”).
Barn kommer til verden som individualister og er hele tiden i utvikling – med sine evner og interesser, men også med sine begrensninger. Og de vil gå sine egne veier! For å støtte opp om denne prosessen har de bruk for:

• kompetente voksne forbilder,
• kjærlige og trygge relasjoner, og
• sin egen tid til utvikling.

Nærende sanseinntrykk


Alle barnets sanser er helt åpne for inntrykk. Barnet har ennå ikke skapt noen grense mellom seg selv og omverdenen. Helt ubevisst og ukritisk tar barnet alle inntrykk opp i seg, og disse inntrykkene er i sterk grad med på å forme barnet. I barnehagen ønsker vi derfor å gi barnet verdifulle sanseinntrykk – sanseopplevelser som vekker undring, glede og begeistring! Vi prøver å unngå sanseinntrykk som virker sterkt pregende på barnet, men velger det som kan stimulere dets egen fantasi. Gjennom den muntlige formidlingen i eventyrstunden danner barnet sine egne indre bilder, som vil være høyst forskjellige fra barn til barn. Vi dramatiserer heller ikke så mye med stemmen når vi forteller, for på den måten å gi barnet frihet til å lage sin indre individuelle dramatikk.

Eventyrstunden er en stund av ren indre opplevelse. De ytre sanseinntrykk dempes ved å trekke for gardinene, og man skaper en stemning av lyttende ro ved å tenne et stearinlys og spille noen milde toner på et egnet instrument. Noen ganger blir eventyret vist som et lite bordspill, enkelt bygget opp av stoff og med små enkle dukker og dyr. Dette kan være en særlig hjelp for de yngste barna til å danne seg bilder av det som blir fortalt, og også en inspirasjonskilde til lek.
Ringleken er et daglig innslag i barnehagen. Gjennom sanger og vers opplever barna språket med dets rytme og frodighet, humor, kraft og varhet. Til versene og sangene bruker vi bevegelser som uttrykker innhold og rytme, og som barna hermer fritt etter den voksne. I ringleken får barna oppleve hvordan bonden sår kornet, hvordan mølla svinger sine store vinger, hvordan arbeidshesten skritter tålmodig, mens ridehesten setter avsted i galopp. I ringleken pleies også det sosiale i barnegruppen: man hilser, takker, velger seg en venn, danser sammen, venter på tur. Naturelementene kommer også til uttrykk: vinden suser, regnet drypper, snøen daler og sola stråler. Vi kjenner på det tunge og lette, balansen trenes og orienteringen i rommet øves.

Når barna maler med akvarellfarger på store våte ark, får de oppleve hvordan fargene brer seg ut til store flater på arket. Grunnfargene gult, rødt og blått kan flyte sammen i møte med hverandre, og barna får oppdage selv hvordan de andre fargene oppstår: gult og blått blir grønt, rødt og gult blir oransje, rødt og blått blir fiolett! Fargene ”lever” på arket, og barna lever seg helt inn i fargenes kvaliteter.
Matlaging er en fryd for det lille barnet og appellerer sterkt til alle sansene som er forbundet med fordøyelsen. Barna elsker å delta i forberedelser til måltider. Vi serverer god, næringsrik mat av økologiske råvarer, tilberedt i fellesskap fra grunnen av.

Å gå på tur er et regelmessig innslag i barnehagens liv. Med sekk på ryggen med nistepakke og termos rusler vi avsted til små grønne lunger og utmarksområder som finnes i gangavstand fra barnehagen. Så sant temperaturen tillater det, spiser vi ute, ofte rundt et bål. Leken får alltid en ny og frisk vending i andre omgivelser. Nye oppdagelser og nye utfordringer dukker opp, og fremfor alt er turgåing en mulighet til å øve opp motorikk og utholdenhet.
Lekene i barnehagen er enkle og laget av naturmaterialer. De gir nyanserte sanseinntrykk, lukter av natur og er gode å ta i. Det er ingen overflod av leker men nok til at alle barna kan bli engasjerte.

Leken – læring for livet


I barnehagen er leken ikke noe middel, men et mål i seg selv: en lek som barna fortrinnsvis skaper selv, uten at den voksne må sette den i gang eller blander seg for mye inn i. Alle sanseinntrykk barna tar opp i seg bearbeides i leken. Inntil 3-årsalderen vil barnets lek bestå i å herme omgivelsene spontant. Men i 3-4-årsalderen våkner fantasikreftene og evnen til å forvandle og skape selv. Et barn som leker er helt og holdent konsentrert, det er helt inne i det det gjør. Barn i lek skaper, og å skape gir glede.

Mens vi voksne arbeider, leker barna. Den voksnes arbeid inspirerer barna til lek. Ofte vil barna delta i hva den voksne gjør: lage mat, dekke bord, vaske, sy, reparere leker og andre ting. Å delta i arbeidet er en lek. Selve prosessen, å gjøre tingene, er det som begeistrer barna, ikke resultatet. Barna leker seg inn i livet!

I leken forsker og eksperimenterer barna, og de blir kjent med hverandre. Det oppstår sosialt samspill med andre barn, samhold og hensyntagen. Barnets personlighet kommer til uttrykk og utvikles, og fysiske ferdigheter øves. Det som barnet utvikler i leken, er grunnlag for senere læring.

Etterligning og forbilde

Ingenting senere i livet kan sammenlignes med den utviklingen barnet gjennomgår de aller første årene av sitt liv. Fra fødselen og frem til 7-årsalderen er etterligningstrangen avgjørende for barnets evne til å møte omverdenen. Ut fra etterligningstrangen lærer barnet verden å kjenne og forbinder seg med andre mennesker. Det lærer å gå og snakke, og gjennom talen oppstår tenkningen. Uten menneskelige forbilder ville barnet ikke kunne lære seg å stå, gå, utvikle språk og tenkning. Dette er en utvikling som krever sosial sammenheng og mulighet for etterligning.
For at barnet skal utvikle seg som menneske, er det avhengig av et annet menneske som forbilde. Allerede få timer etter fødselen etterligner spedbarnet morens munnbevegelser og likeledes påvirker morens sinnsstemning det lille barnet. Barnets etterligning skjer ikke via intellektet, men er en spontan ubevisst handlingsreaksjon på det som barnet sanser.

Ved å ta hensyn til og arbeide ut fra barnets trang i de første 7 årene av livet til å herme aktivt det som vi voksne gjør, vil intellektet senere våkne av seg selv på en sunn måte. Små barn behøver ikke nødvendigvis å forstå det de etterligner.
Vår oppgave som pedagoger de første 7 årene er å omgi barna med meningsfylte handlinger. Det gjelder også å være naturlig og være seg bevisst at barna ikke bare etterligner ytre handlinger, men også våre sinnsstemninger.
Livet i barnehagen bør først og fremst være preget av praktiske gjøremål som barnet kan oppleve og sanse. For barnet er det viktig at det kan følge prosesser fra begynnelsen til slutt, slik at det opplever helheten. Samtidig lærer barnet seg en hel del praktiske ferdigheter gjennom å iaktta og å delta i de voksnes arbeide. Det er ikke bare resultatet – den ferdige maten eller det rene tøyet – som er det vesentlige, men engasjementet som vi voksne legger i oppgavene. Det er like mye stemningen og arbeidsgleden barnet tar opp i seg og etterligner.

Etterligningen kan deles inn i 3 faser:

1. Spontan-etterligningsfasen (0 – 2 ½, 3 år): Barnet i alderen 0 – ca 3 år vil hele tiden gjøre det samme som oss voksne, helt fra de som bitte små helt spontant hermer våre bevegelser, til de i 2-3 årsalderen vil lage mat sammen med oss, pusse vinduer, vaske gulv osv. Barna går straks inn i handlingen ut fra en helt ubevisst trang til å gjøre det samme. Det er viktig å imøtekomme barnas indre trang og behov for å forbinde seg med livet, med oss voksne mennesker. Barna må få lov til å føle aktiviteten på sin egen kropp.

2. Fantasi-etterligningsfasen (ca 3 – 5 år): I denne fasen etterligner barnet også spontant. Men nå våkner fantasikreftene, barnet forvandler det det opplever gjennom leken. Etterligningen blir en kilde til egen kreativitet gjennom lek. Sammen med fantasien våkner også barnets sosiale evner. Samspill med andre blir viktig for utfoldelsen.

3. Forestillings-etterligningsfasen (ca. 5 – 7 år): Nå identifiserer barnet seg med handlingen ved å iaktta meget nøye hva som skjer. I denne fasen er barnet ikke nødvendigvis aktivt med i selve handlingen, men opplevelsen av den griper sterkt inn i barnets lek. Etter iakttagelsen kan det nå med sin egen våknende forestilling føre handlingen videre til lek. Kanskje vil det i morgen og dagene fremover fortsette leken fordi det husker opplevelsen fra dagen før. Skolemodenheten er på vei.

Barn er vitebegjærlige, de har pågangsmot og lyst til å lære. I de første leveårene er sansene helt åpne mot verden. Dette medfører et ansvar hos de voksne for å legge til rette slik at barnet kan utvikle seg på en god og sunn måte
•  lære verden å kjenne i sin sammenheng,
•  utvikle tillit til egne voksende krefter og evner, og
•  oppdage betydningen av egne tanker, følelser og handlinger.

Vi ønsker å støtte opp rundt det enkelte barns start og utviklingsmuligheter og styrke dets muligheter til å få en glad, lærerik og lykkelig barndom.

Kommentarer er stengt.